I timen i dag gikk vi gjennom hva IKT og læring er. Vi så på betydningen av de to ordene, både hver for seg og sammen. Vi lærte også litt om tre forskjellige læringsteorier. Disse tre var: Behaviourism, konstruktivisme og elevautonomi.

I slutten av timen så vi på forskjellen mellom det å lære og det å ta til seg noe.

Her er link til min filmplakat:

 Filmplakat

Ha en god helg!

 

Song of the day: 23- Jimmy Eat World

WEB USABILITY

 

 

 

I denne oppgaven har jeg valgt å se på brukervennligheten på studentsiden til Universitetet i Bergen, Studentportalen (http://www.studentportal.uib.no). Grunnen til at jeg har valgt denne er at dette er en side jeg ofte bruker og hver gang jeg gjør det finner jeg en del momenter ved den som plager meg. Rent utseendemessig er websiden helt ok, kanskje litt kjedelig design, men dette går ikke noe utover brukervennligheten. Når det gjelder brukervennligheten er siden, totalt sett bra, men den har en del småfeil som plager meg. (I og med at oppgaven ikke skal ha mer enn 1000 ord, og Studentportalen er en veldig stor side, har jeg kunne tatt for meg noen få problemer.)

Steve Krug, forfatter av boken “Don’t make me think”, skriver i sin bok om brukervennlighet på web. I boken lister han opp noen “Regler for brukervennlighet”.(“Krug‘s law of usability“). Det er disse “reglene” jeg har tatt utgangspunkt i når jeg har evaluert Studentportalen. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i disse reglene fordi jeg synes de er noen veldig gode og enkle regler, og de gir et godt bilde av hvordan en god webside burde og ikke burde være. Disse reglene er:

1. Ikke få meg til å tenke. (Don’t make me think”).
2. Så lenge hvert klikk er et meningsløst og entydig valg, har det ingenting å si hvor mange ganger jeg må klikke. (“It doesn’t matter how many times I have to click, as long as each click is a mindless, unambigious chice.”)
3. Kvitt deg med halvparten av ordene på hver side, så bli kvitt halvparten av det som er igjen. (“Get rid of half of the Words on each page, then get rid of half of what’s left.”)

Det første som slår meg når jeg kommer inn på siden er at den ser veldig grei ut og at den har god navigasjon. Hovedmenyen er tydelig, og har gode kategorier. Forsiden har heller ikke for mye tekst, og det er bra i og med at “We don’t read pages, we scan them”(Krug, 22). Allikevel føler jeg at den framstår som litt uoversiktlig og at jeg faktisk må tenke for å komme meg videre. Jeg har ikke nødvendigvis et godt svar på hva som måtte bli gjort for å få dette bedre, fordi det er en såpass liten “feil” at jeg ikke lar meg påvirke for mye av den. Reorganisering av kategorier og valg er (naturligvis) en løsning som kunne blitt tatt i bruk.

Et par småting som plager meg på forsiden er at de i stede for å ha banneren på siden som en link tilbake til startsiden, har de en knapp på menylinjen som heter “startside”. Dette er et greit nok, men de burde også ha laget banneren som link, da dette er relativt vanlig på websider, og folk forventer at den er en link. Det er også vanskelig å finne linken til webmail(for studenter), som ligger “gjemt” nederst på venstre side.. En løsning på dette problemet kan være å legge linken i menyen øverst.

Når jeg klikker meg inn på siden som heter Studium og eksamen, kommer jeg inn på en ny side hvor det står litt informasjon om siden, og så må jeg ta meg i bruk av en meny på høyre side. Jeg får tonnevis med valg(Seks kategorier med forskjellige undertitler), og allerede tenker jeg “uff, det var mange valg. Kanskje jeg skal gjøre dette en annen dag”. Jeg er altså klar til å dra fra siden etter bare ett klikk. Min løsning på problemet ville vært å droppe alle undertitlene, og i stede for å ha meny på høyre side ville jeg hatt den midt på siden, men da med færre undertitler. Antall kategorier er for så vidt greit, så lenge undertitlene innsnevres. De kan man like gjerne lese om når man klikke seg videre inn på hver kategori. Det er mulig det ville blitt litt mye klikking, men så lenge hvert klikk er meningsløse og entydige valg(som Krug skriver om) så er det greit. Dette gjelder ikke bare for den første siden jeg kommer inn på, men også for mange av de andre sidene. Det er veldig, veldig mye menyvalg, og dette fører til at brukerer må tenke veldig mye og bruke mye tid på å finne ut hva han/hun skal klikke på. Dette fører igjen til at brukervennligheten på siden blir dårligere. Mitt hovedinntrykk er at det generelt er for mange valg å ta og det er også litt mye tekst på enkelte av sidene. Selv om jeg skjønner at UIB har mye viktig informasjon å komme med til sine studenter, ville det vært høyst mulig å snevre inn en del av teksten.

Noe annet som irriterer meg ved Studentportalen er søkemotorene deres. Man har tre forskjellige søkekategorier. De er følgende: Stikkordsøk, Finn student og Finn tilsett. Den første kategorien, Stikkordsøk, fungerer greit nok. Man får litt mange treff, men i de fleste søkene jeg gjorde var første treff det jeg så etter og jeg synes derfor det er lite som kunne bli gjort for å forbedre den. Den andre kategorien, Finn Student, er ikke like god. Det viser seg at den noen ganger ikke gir treff på fornavn, mens den andre ganger gjør det. Da jeg søkte på mitt eget navn, Ingrid, fikk jeg treff på det, men jeg fikk ikke opp mitt eget navn.(hvis jeg søkte på hele. Altså, finner den noen som heter Ingrid, men ikke alle. Dette skjedde også da jeg gjorde søk på noen av vennene mine . Da jeg søkte på hele navnet mitt, Ingrid Mjøs, fikk jeg treff. Hvorfor den funger slik, vet jeg ikke, men en løsning ville jo da være å gi treff på absolutt alle navnene. På den siste kategorien, Finn tilsett, var det også samme problematikk som i kategorien over.

Som konklusjon kan jeg si at Studentportalen er en grei og innholdsrik side. Den har masse informasjon, og noen ganger kan det bli litt for mye, og brukerer vil kunne gå lei. Studentportalen er en stor side, som det er lett å gå se vill i. Heldigvis har de tatt seg i bruk av såkalte “breadcrumbs”, som hele tiden viser hvor på siden man er. Uten denne funksjonen ville siden fort blitt mye mindre brukervennlig.

 

Kilder:

Krug, Steven. Don’t make me think! (2006)

Nok en gang hadde jeg problemer da jeg skulle legge ut oppgaven. WordPress liker tydeligvis å bestemme hvordan alt skal se ut, så hvis oppsette på oppgaven er en smule rart, er dette wordpress sin feil.

Endelig ferdig med web narrative siden. Mine kunnskaper innenfor html-koding er svært minimale og derfor er siden min også relativt minimal.

 Link: http://www.student.uib.no/~imj084/Eventyr/intro.htm

GOD PÅSKE!

Song of the day: Brand New Kicks- Matias Tellez

SEMIOTISK ANALYSE AV ARBEIDERPARTIETS NETTSIDE

I denne oppgaven skal jeg gi en semiotisk analyse av Arbeiderpartiets(heretter referert til som Ap) nettside(www.dna.no). Jeg har valgt å analsyerer denne siden fordi jeg følte at det var den jeg hadde mest å relatere til pensum, og at det var en del jeg kunne si om siden. Først kommer jeg til å kommentere det generelle oppsettet på siden. Så vil jeg se på forskjellige diskurs som farge, bilde, tekst og video. Tilslutt vil jeg komme med en konklusjon, hvor jeg også vil si litt om det generelle designet.

Oppsettet på siden

Når det gjelder oppsettet på siden, så er det veldig brukervennlig. Øverst på siden er det en banner med logoen til Ap og en banner som reklamerer for programdebatt 2020(mer om denne banneren og logoen under). På venstre side er det en meny som inneholder 14 kategorier. Klikker du på en av disse vil du få opp flere underkategorier. Etter menyen kommer det en søkeboks hvor man kan søke gjennom alle de forskjellige sidene. Under søkeboksen ligger det en del lenker, blant annet til Ap sin egne sider på youtube, facebook, flickr og VG-blogg. Det at de har valgt å ta seg i bruk av flere “kanaler” for å nå ut til et bredere publikum(særlig da unge mennesker), forteller brukerne noe om at Ap har skjønt at det er viktig å “følge med på moten”(ved for eksempel å ta i bruk youtube og facebook) hvis de skal slå igjennom hos de unge.
Midten av siden består av en del nyheter i forbindelse med Ap og/eller deres saker. De fleste av disse sakene er akkompagnert med et bilde.
På høyre side er det en link til Ap sin web-tv. Her kan man klikke seg videre og ha mulighet til å se video fra diverse konferanser og lignende. Under linken til web-tv er det medlemslogin, en boks som heter “aktuell kommentar” og inneholder begynnelsen på en kommentar, videre er det en boks som gjør det mulig å abonnere på nyhetsbrev fra Ap. Nederst er det linker til en del saker fra www.regjeringen.no.

Diskurs på forsiden

Siden består av en liten banner som viser logoen til Ap(en hvit rose mot rød bakgrunn) og skriften, “Arbeiderpartiet”. Bakgrunnen/opprinnelsen(Provenance) for rosen er, i følge Ap selv, at den symboliserer solidaritet og frihet. Utformingen av rosen har variert, men ideen om rosen har alltid hatt sitt utspring arbeiderbevegelsens doble kamp; for brød og kultur. Rødfargen signaliserer kampen mot den materielle fattigdommen. (Mer om dette kan det leses om her: http://dna.no/index.ganid=71443&subid=0.
Ved siden av denne banneren er det en ny banner. Den viser et heller uheldig og nesten skremmende bilde av nestleder Helga Pedersen, og skal fungere som reklame for at vi(publikum) kan delta i noe de kaller programdebatten 2020. Dessverre må jeg si at Ap har feilet litt med denne banneren. Helga Pedersen ser fryktelig streng og sur ut, og jeg vil si at den heller “skremmer“ meg bort enn å “invitere“ meg inn. Jeg skjønner det at hun skal se veldig seriøs og kanskje litt streng ut, men det får da være grenser. Hva poenget med denne banneren er og hva Ap og Helga Pedersen kan vinne på å bruke den, er for meg umulig å forstå ved å bare se på den. Hvis jeg derimot klikker på den, kommer jeg inn på en ny siden som har en video hvor Pedersen forklarer hva programdebatt 2020. Denne videoen gir et helt nytt inntrykk. Her fremstår Pedersen som en blid og dyktig politiker. Jeg ble faktisk litt imponert over hvor flink hun var. I denne videoen forteller Pedersen om hva programdebatt 2020 er. Det er tatt i bruk litt forskjellige effekter, bla at hun ser på en skjerm og kan klikke på et element og en video vil begynne å spille. Denne introen er ganske lang, og det er mulig å hoppe over den. Da vil man få muligheten til å trykke på forskjellige elementer som forteller mer om diverse saker. Muligheten til å klikke på disse elementene vil kunne gi seeren en konnotasjon til filmen “Minority Report”, hvor det er liknende opplegg.
Det er kun tatt i bruk to farger(tre hvis vi regner den svarte fargen på skriften). Disse fargene er rødt og hvitt og er tatt i bruk fordi Ap sine “egne” farger nettopp er rødt og hvitt. Meningen med å bruke disse fargene er å gi folk assosiasjoner til Ap selv, da de fleste vet at disse fargene er Ap sine. Hadde de for eksempel tatt i bruk blå farge, kunne folk fort ha fått assosiasjoner til Høyre.
Når det gjelder bildebruk, er dette noe Ap har tatt seg veldig lite i bruk av. På forsiden er det som sagt en del nyhetssaker, som alle er akkompagnert med et bilde hver. Hvis man klikker seg litt rundt på de forskjellige del-sidene vil man finne bilder av diverse medlemmer. Fellesnevner for disse bildene er at alle smiler. Man finner også bilder som hører med saker om for eksempel “hjertesakene” til Ap. Mange av disse bildene viser enten smilende og leende barn som leker en sommerdag, eller en familie på tur. Veldig idyllisk med andre ord. En fellesnevner for alle bildene er at de er statiske. Det er ikke blitt tatt i bruk noe animasjon eller lignende på noen av bildene. Det er heller ikke noen bilder som skal fungere som metaforer.
Når det gjelder “hovedbilde” på siden, er det banneren som jeg snakket om ovenfor. Jeg tror at dette er en banner som kun er der midlertidig, og hvis jeg ikke husker helt feil(fra tidligere besøk jeg har gjort på siden) så har de hatt andre bannere tidligere, med bilder og sitater som: “Solidaritet” og lignende.
Teksten på siden er veldig enkel og greit formulert. Språket er lett og flytende, og det er ikke tatt i bruk mange vanskelig og kompliserte ord.
Ap har ikke tatt i bruk video som ligger direkte på siden, men de har, som nevnt tidligere, link til både web-tv og youtube.

Konklusjon

Når det gjelder designet generelt, så er det en helt ok side. Det er kanskje litt kjedelig, men det er et veldig ryddig og rolig design.
Navigasjonen på siden er enkel og oversiktlig. Det er heller ikke for mange “tunge” og store elementer, noe som gjør at siden går raskt å laste opp. Fargen er enkle og rolige, og de står ikke for mye fram.
Noe av det jeg liker best ved siden, bortsett fra at den er veldig brukevennlig, er at de ikke har tatt seg i bruk av masse klisjeer og lignende. Jeg har vært inne på sidene til en del andre partier, og en fellesnevner for de fleste av dem, er at de tar seg i bruk av masse slagord og bilde som fort kan virke litt voldsomt og “falskt”. Dette er noe Ap ikke har gjort, og jeg tror faktisk at de kan vinne en del på dette. Et politisk parti skal jo først og fremst være seriøse og drive med politikk.

Kilder

Det norske Arbeiderparti sin nettside: www.dna.no
Kress, Gunther og Van Leeuwen, Theo. Multimodal Discourse: The modes and media of contemporary communication. 2001. Hodder Arnold. Oxford University Press. New York

(PS! Jeg prøvde lenge å få til slik at det er mer mellomrom mellom overskrift og teksten, men det ville tydeligvis wordpress ikke være med på….Beklager dette)

Her er link til dikt med css: http://www.student.uib.no/~imj084/dikt.htm

Song of the day: Say- John Mayer

Her er link til oppgave 2: http://www.student.uib.no/~imj084/dikt.htm

Enjoy!

kommer snart aldri

Velkommen til min weblogg!

På denne bloggen kan du få et lite innsyn i mitt ganske så ordinære liv.

Bloggen vil mest bli brukt til å legge ut notater fra forelesninger og oppgaver, men det kan godt hende at jeg finner det for godt å skrive noe annet også

Song of the day: Racing like a pro- The National